Energieffektive næringsbygg

Med skyhøye strømpriser, strengere myndighetskrav og det faktum at vi er på god vei inn i et grønt skifte, er det liten tvil om at energioptimalisering av næringsbygg lønner seg – i hvert fall over tid. Potensialet for energieffektivisering av næringsbygg er i følge NVE omtrent 9 TWh. Det tilsvarer så mye som 25 prosent av dagens totale energibruk i næringsbygg, og som igjen kan potensielt gi kostnader på under en krone per kWh. Den korteste veien til å få ned forbruket i bygninger er ifølge Statsbygg å begrense bruken av energien uten at vi samtidig begrenser nytten vi har av den. Nøkkelen her er å bruke energien vi har smartere.

Vi har samlet våre beste tips til hvordan både nybyggprosjekter og gamle næringsbygg kan energieffektiviseres, slik at levetiden på næringsbyggene økes, de langsiktige kostnadene reduseres og ikke minst klimaavtrykket blir betraktelig mindre.

1. Få den fulle oversikten over bygningens energiforbruk

Vår erfaring er at brukere og eiere av eksisterende næringsbygg ikke alltid har den fulle oversikten over hva byggets tekniske systemer allerede består av. Mange synes i tillegg det er vanskelig å få den nødvendige innsikten i de største energityvene. Vårt første råd er derfor å starte med å skaffe seg denne oversikten før andre og mer umiddelbare tiltak settes i gang. Begynner man med tiltak for raskt, kan konsekvensene være at man går glipp av nyttig informasjon og ikke oppdager hva som faktisk er det mest gunstige å gjøre.

Høres det komplisert ut? Vi veileder deg gjennom alle mulighetene

Kanskje finner man ut at det er fullt mulig å bare la ett i stedet for tre ventilasjonsanlegg stå på døgnet rundt. Og hva med lageret? Er det egentlig behov for at det har en “behagelig” innetemperatur på 21 grader? Går det an å senke det til f eks 18-19 grader uten at det går utover de ansatte? Og trenger egentlig belysningen i rom som ikke blir brukt stå på under hele arbeidsdagen? Dette er problemstillinger som er viktig å få avklart, og som enkelt kan spare bedriften for flere titalls prosent av strømutgiftene. Poenget er: Har man kunnskap om eget bygg i bunnen, er det enklere å se hvor veien til et mer energieffektivt bygg går videre – og hvilke tiltak som kan gjøres.

Når man så har gjort denne kartleggingen, og funnet ut av behovet til brukerne og bygget, helst gjennomført nyttige målinger av energiforbruket og hatt en dialog om hva som bør gjøres og hva det er budsjett til, kan man sette i gang de nødvendige tiltakene.

2. Valg av riktig isolering har stor betydning for bygningens energiforbruk.

Riktig isolering er en av de viktigste tiltakene man kan gjøre for å øke energieffektiviteten i et næringsbygg. Energisparepotensialet er i følge NVE 5-20% av energibruket til romoppvarming. Isolering hindrer varmetap gjennom vegger, tak og gulv, og reduserer behovet for oppvarming om vinteren og kjøling om sommeren. God isolasjon kombinert med gjennomgående tetthet vil med andre ord i stor grad hindre varmestrømmen, og man bruker da mindre energi både under oppvarming og nedkjøling. Dette er et passivt tiltak som kan gi betydelige besparelser på energikostnadene over tid, samtidig som det gir et godt inneklima for brukerne av bygget. I tillegg til økonomiske besparelser bidrar riktig isolering til reduksjon av klimagassutslippene og dermed også klimafotavtrykket til bygningen.

Valg av isolering på nye næringsbygg

Ved prosjektering av nye næringsbygg er det viktig å ta hensyn til type isolasjon og sikre god utførelse. Valg av materiale og isolasjon vil avhenge av blant annet bygningens konstruksjon og stedlige forhold. God utførelse ved montering er avgjørende for å kunne sikre at isolasjonen legges riktig, og at det ikke oppstår luftlekkasjer som kan redusere effekten av isolasjonen.
Andre tiltak kan være å investere i energieffektive vinduer og dører, og sørge for god ventilasjon for å hindre fuktproblemer. Vi anbefaler derfor å velge kvalitetsprodukter, være seg vinduer, dører, materialer og isolasjon som en langsiktig investering.

Etterisolering av eksisterende næringsbygg

Eldre næringsbygg har ofte store varmetap gjennom bygningskonstruksjonen. Å etterisolere vegger, tak eller gulv reduserer varmetapet og gir dermed lavere energibruk. I tillegg kan tiltaket forbedre energimerket på bygningen. Det er imidlertid viktig å påpeke at etterisolering kan være en kostbar investering, og på eldre bygninger må man i tillegg være klar over at det kan påvirke bygningens estetikk eller arkitektoniske verdi. Noe som stiller krav til søknad om endring av fasade.
Vår anbefaling er derfor å etterisolere yttervegger og tak først når fasadekledningen må byttes og/eller taket omtekkes. Det vil si at dersom næringsbygget trenger en større rehabilitering, hvor fasadene likevel skal byttes, blir merkostnaden ved etterisolering forholdsvis liten, og effekten ved rehabiliteringen betraktelig større.

3. Velg gode U-verdier for næringsbyggets vinduer og dører 

Eldre næringsbygg med tilsvarende vinduer og dører sliter ofte med varmetap og luftlekkasjer. Ved å skifte ut gamle vinduer og dører med høy u-verdi til vinduer og dører med lav u-verdi, er det stor sannsynlighet for at varmetapet reduseres betraktelig. Kvaliteten på glasset, størrelsen på vindusarealet, lufttettingen og isoleringen rundt vinduet avgjør hvor stort varmetapet er. Består bygningen av f.eks  2-lagsvinduer fra 80-tallet, vil bytte til dagens lavenergivinduer potensielt halvere varmetapet. Komforten blir betydelig bedre med godt isolerte vinduer, spesielt på kontorer hvor man ofte har arbeidsplasser i nærheten av vinduene. Uten trekk fra vinduene kan man dermed senke temperaturen i rommet, noe som bidrar til bedre inneklima og lavere energiutgifter.

Dersom utskiftning ikke er hensiktsmessig kan tetting rundt dører og vinduer også minske varmetapet.

4. Sørg for at næringsbygget har byggautomasjon og et integrert SD-anlegg.

Byggautomasjon er selve hjernen i et moderne næringsbygg, og brukes til å automatisere og styre de tekniske anleggene i næringsbygget. F.eks belysning, varme, ventilasjon, solavskjerming osv. Formålet med automasjon er å optimalisere energiutnyttelsen, sørge for et godt inneklima og redusere driftskostnadene. 
Byggautomasjon kan styres av et sentralt dataprogram eller en styringsenhet som overvåker og justerer systemene basert på ulike parametere, som for eksempel temperatur, tid på døgnet, årstid, værforhold og registrering av bevegelser. Et slikt datastyrt system kalles Sentralt Driftsanlegg (SD-anlegg) og gir garantert best energioppfølging for større bygg som næringsbygg.

Et eksempel på en slik automatisering er behovsstyrt ventilasjon - en metode som tar sikte på å tilpasse ventilasjonen etter faktiske behov i et rom eller i en bygning.  Den registrerer automatisk om arealet er i bruk, enten et cellekontor eller et stort lagerrom, og demper eller skrur av ventilasjonen etter bruk. Behovsstyrt ventilasjon kan igjen kombineres med andre teknologier, som f. eks varmegjenvinning, for å maksimere energieffektiviteten i ventilasjonssystemet. Dette kan bidra til å redusere driftskostnadene samtidig som det gir bedre inneklima og økt trivsel for brukerne av bygget.

Andre energieffektive tiltak innen byggautomasjon:

• Natt- og helgesenking av temperatur

• Styringssystem for belysning ved bruk av f.eks bevegelsessensorer, akustiske sensorer eller dagslysstyring (lysdemping). Lyset slår seg automatisk av etter en viss periode uten bevegelse eller lyd. Dette tiltaket er aktuelt både inne og ute.

• Rehabilitering/utskifting av eldre ventilasjonssystem til effektiv energistandard. Her bør det gjøres en gjennomgang av ventilasjonssystemets varmegjenvinning, energiforsyning, materialvalg, mulighet for kapasitetsstyring etc. Mange næringsbygg har ventilasjonsanlegg som kjører med unødvendig store luftmengder. Ved å implementere et styringssystem som justerer ventileringen etter behov, kan luftmengdene reduseres og strømforbruket deretter. Optimal løsning for ventilasjonsanlegget gir dessuten bedre inneklima og komfort, minst mulig bruk av ikke-fornybar energi og lavest mulig klimagassutslipp. 

5. Implementer energiledelse og energi-oppfølging i bedriften

Energiledelse er et styringssystem på linje med f.eks økonomiledelse, og som hjelper bedrifter til å få oversikt og kontroll over sitt eget energiforbruk. Bedre styring gir gode muligheter for reduserte kostnader og økt forutsigbarhet. Resultatet blir en mer rasjonell drift av bygget og dets tekniske installasjoner, og levetiden forlenges. 

Enova anslår at gevinsten ved å benytte et energioppfølgingssystem (EOS) er på 3 – 5 %, ved at feil i drift og tekniske anlegg avdekkes tidligst mulig. Videre påstår Enova at erfaringsgrunnlaget fra flere bedrifter de har vært i kontakt med, tilsier at potensialet kan være en ekstragevinst på 5 – 10 %, som følge av at driftspersonalet blir mer energibevisst og avdekker og dokumenterer dårlige løsninger, foreslår tiltak og etterprøver tiltak.

Et viktig (og kanskje litt undervurdert) virkemiddel for å implementere energioppfølgingssystemer (EOS) er den positive profileringen det gir overfor leietakere og samfunnet generelt. Flere større virksomheter, både private og offentlige har innarbeidet energiledelse i sin bærekraftstrategi. På den måten blir bedriftens målsetning som samfunnsansvarlige aktører synliggjort, og kan fungere som et konkurransefortrinn ved utleie. For det er ikke til å skyve under en stol at leietakere innen f eks. kontorbygg er blitt mye mer bevisste på hva som er et kvalitetsbygg - både for lommeboka, helsa og miljøet.

Det er likevel viktig å være klar over at med ambisiøse sparemål er det avgjørende at hele bedriften og brukerne av bygningen drar i samme retning. Standard for energiledelse (ISO 50001) er en nyttig referanse å strekke seg etter, selv om sertifisering ikke trenger å være et mål i seg selv.

Her kan du lese Enovas 6 steg til god energiledelse

6. Velg sola som energikilde både på eksisterende og nye næringsbygg

Sola er ifølge Statkraft den raskest voksende energikilden i verden. Hvis den positive utviklingen fortsetter, kan opptil 30 prosent av verdens elektrisitetsbehov dekkes av solenergi i 2040. Og som energikilde er sola uovertruffen- en gratis, miljø- og klimavennlig energikilde som kan høstes og benyttes direkte i næringsbygget. 

Solenergi er som nevnt en ren og fornybar energikilde og kan brukes til å generere elektrisitet, varme og kjøling, og det finnes en rekke måter å implementere denne teknologien på i næringsbygg. Og potensialet ligger nettopp i større næringsbygg med sine enorme, flate tak. Eksempelvis på lagerbygg, industribygg og større anlegg. 

Solcellepanel

En av de vanligste måtene å utnytte solenergi i næringsbygg er gjennom installasjon av solcellepaneler på taket eller på fasaden. Elektrisiteten som produseres av solcellene kan brukes direkte av bygningen eller føres ut på strømnettet. Solcellepaneler kan også kombineres med batterier for å lagre energien som genereres i løpet av dagen, og bruke den når det er mørkt eller på dager med lite sol. Ved å lagre overskuddsstrømmen fra solcelleanlegget, kan man effektivt kutte effekt-toppene på nettleien. I tillegg kan byggeiere komme inn på et nytt og spennende marked for frekvensstabilisering av nettet, ved å rett og slett få betalt for å holde frekvensen i strømnettet stabil. Med andre ord har man mulighet til å både spare og tjene penger.
Det er en relativ enkel sak å omgjøre tomme områder til noe mer nyttig ved å installere solceller i tak og fasader. I tillegg kan en slik løsning “løfte” bygningen ved å gi det et spennende og moderne arkitektonisk uttrykk. Og ikke minst forteller det omverdenen at byggeier har en grønn profil, som tar hensyn til leietakerne, de ansattes velferd og miljøet. 

For å understreke lønnsomheten i å investere i batterier og solceller, kan man se til tall fra Multiconsults rapport Norsk solkraft 2022 – innenlands og eksport. De forteller oss at i teorien kan solceller produsere nok kraft til å løse kraftkrisen på Sør- og Østlandet. Det totale potensialet for strømproduksjon på bygg er 60tWh - seks ganger høyere enn det regjeringen har som mål å spare inn!

Solfangeranlegg

Solfangere vil også omgjøre strålingsenergi fra sola, men istedenfor å produsere strøm, omdannes energien direkte til varme. Dette betyr at man blant annet kan utnytte solenergien til oppvarming av vann. Solfangerne plasseres på et solrikt sted, som i de fleste tilfeller er et tak, og en sirkulasjonspumpe sørger for at det sirkulerer vann fra solfangerne til en akkumulatortank. Væsken som varmes opp kan deretter forsyne næringsbygget med varme, enten som oppvarmet forbruksvann, som varme til radiatorer eller gulvvarme, eller som en kombinasjon av disse.

Solfangere i kombinasjon med andre vannbårne varmekilder, sikrer gratis varmeforsyning, både til produksjon av varmtvann og oppvarming. Dette vil gi bedriften store reduksjoner i energiforbruket.

I følge Norsk Solenergiforening er solfangeranlegg en lønnsom investering på lang sikt. De fleste solfangeranlegg har en tilbakebetalingstid på mellom 5 til 15 år, mens levetiden for anleggene ligger på rundt 20 til 30 år – avhengig av type solfangere og systemløsning. Med en relativt lav investering, minimale drifts- og servicekostnader og lang levetid, vil solfangerne dermed gi gratis varme i mange år etter at det er nedbetalt.

7. Vær tidlig ute med planleggingen av energi-tiltak i nybyggprosjekter

Energiberegning i konseptutviklingen i tidligfase av et næringsbygg er en viktig del av planleggingen, og bør ta hensyn til ulike faktorer som bygningens størrelse, beliggenhet, orientering, materialer og tekniske installasjoner. Med energiberegninger kan man forholdsvis enkelt finne ut om f eks vindusareal og orientering gir ønsket resultat for energibehov. 

Fire viktige spørsmål byggeier bør stille seg selv i tidlig fase av konseptutviklingen:

1. Er tomtens potensial til energieffektivsering utnyttet godt nok?
   Ofte vil selve tomten i praksis avgjøre hvor og hvordan et bygg plasseres, men det er viktig å vurdere forhold som utsikt, vindforhold, dagslys, omkringliggende bygg og vegetasjon. Orientering er spesielt viktig i forhold til å utnytte solenergien.
   

2. Er bygningens form energioptimalisert?
   Kompakte bygningskropper med enkel geometri forenkler tetting og isolering og reduserer i tillegg varmetapet. Velg derfor en passende form og størrelse for å minimere varmetap og maksimere naturlig sollys og ventilasjon.
   

3. Er vinduene prosjektert og dimensjonert riktig?
   Vinduer må orienteres slik at den passive soloppvarmingen om vinteren utnyttes, samtidig som innetemperatur og kjølebehov reduseres om sommeren. Med andre ord har plassering, utforming og størrelse på vinduer betydning for hvor mye sol og lys som kommer inn, og hvor mye energi som slippes ut. På den måten opprettholdes et godt inneklima både sommer og vinter.
   

4. Hvordan er de naturlige lysforholdene i bygget?
   I mange næringsbygg utgjør belysning en betydelig del av strømforbruket. Økt dagslys vil kunne redusere energibruken til kunstig belysning. Man må derfor vurdere både dagslysinnslipp og utforming av fasaden i sammenheng og velge den beste totalløsningen. Effekten av energireduksjon på grunn av økt dagslysinnslipp øker med dagslysstyring av kunstig belysning. I tillegg vil man oppnå betydelig energisparing ved å styre kunstig belysning etter tilstedeværelse.

Sammen bidrar vi til en mer bærekraftig og grønn fremtid.

Alle som bygger, eier og drifter næringsbygg må bidra i det grønne skiftet. Det er fullt mulig å gjøre enkle og lønnsomme tiltak i dag, som vil bære frukter til fremtidens lavutslippssamfunn. Som byggeier må du stille krav til entreprenører, leverandører og tjenestetilbydere. Søk etter alle de smarte, små tiltakene som til sammen vil gjøre en forskjell. Med dagens uforutsigbare og urolige kraftmarked har det dessuten aldri vært mer lønnsomt å investere i energieffektivisering.

Står bygget ditt foran en rehabilitering, eller har du planer om å bygge et nytt næringsbygg med fokus på bærekraft og energioptimaliserte løsninger? Med oss på laget sørger vi for gode og langsiktige tiltak som sparer både lommeboka og miljøet.

Trenger du rådgivning om energieffektive tiltak i ditt næringsbygg?

Kontakt vår dyktige BIM-tekniker og ekspert på feltet.

Kontakt

Ord og uttrykk innen energieffektivisering

• Hva er en U-verdi?

  U-verdier er et mål på en bygningdels varmetapsevne eller varmeisoleringsevne.
  Konkret refererer U-verdi til mengden av varmeenergi som går gjennom en vegg, et tak, et gulv eller et vindu per tidsenhet og per kvadratmeter når det er en temperaturforskjell mellom innvendig og utvendig miljø.
  

  Jo lavere U-verdi en bygningsdel har, jo bedre isoleringsevne har den og jo mindre varmetap vil det være. Derfor brukes U-verdier ofte til å vurdere og sammenligne byggematerialers og bygningsdels isoleringsevne, og til å beregne energiforbruket og oppvarmingskostnadene for en bygning.

  U-verdien måles i enheten W/(m²K), som betyr Watt per kvadratmeter per Kelvin, der Watt representerer mengden varmeenergi, m² er flaten som varmeenergien går gjennom, og K er temperaturforskjellen.

• Hva er et SD-anlegg?

  Et SD-anlegg (sentral driftskontrollanlegg) er et system som brukes til å overvåke, styre og regulere tekniske anlegg i en bygning eller et anlegg. Typisk brukes et SD-anlegg for å styre klimaanlegg, ventilasjonssystemer, varme- og kjøleanlegg, belysning, alarmsystemer og andre tekniske installasjoner.

  SD-anlegget fungerer ved at det samler inn data fra forskjellige sensorer og overvåkingsenheter som er spredt rundt i bygningen eller anlegget, og så bruker disse dataene til å ta beslutninger om drift og styring av anlegget.

  SD-anlegget gir også brukerne mulighet til å overvåke og kontrollere anlegget fra et sentralt sted, vanligvis en datamaskin eller en app på en mobilenhet. Dette gir mulighet for enkel og effektiv drift og styring av anlegget, og kan bidra til å redusere energiforbruket og øke sikkerheten og komforten for brukerne.

• Hva står EOS for?

  EOS står for Energioppfølgingssystemer, og er dataprogrammer eller systemer som brukes til å overvåke, analysere og rapportere energiforbruket i en bygning, en bedrift eller et anlegg. EOS gir en detaljert oversikt over energiforbruket i sanntid eller over tid, og gir brukerne mulighet til å identifisere mulige energibesparelser og optimalisere energiforbruket.

  Typiske funksjoner i et EOS inkluderer overvåking av strømforbruk, vannforbruk, temperaturer, luftfuktighet og andre forbruksdata. EOS kan også ha funksjoner for å sette energimål, overvåke energieffektivitetsprosjekter og beregne CO2-utslipp.

  EOS kan være et viktig verktøy for å identifisere potensielle energibesparelser og øke energieffektiviteten i en bygning eller en bedrift. Ved å bruke EOS kan man også redusere energikostnadene, forbedre inneklima, og bidra til å redusere klimagassutslippene.

• Hva er en akkumulatortank?

  En akkumulatortank er en type varmtvannsbereder som brukes til å lagre og distribuere varmt vann i et oppvarmingssystem. Akkumulatortanken fungerer som et stort reservoar som holder på varmt vann, som er oppvarmet av en varmekilde, som for eksempel et solvarmeanlegg, en gasskjele, eller varmepumpe. Vannet som varmes opp av varmekilden, pumpes inn i akkumulatortanken og lagres der til det trengs.

  Akkumulatortanker kan brukes i ulike typer varmesystemer, for eksempel radiatorvarmesystemer, gulvvarmesystemer og sanitæranlegg, og kan også brukes til å lagre energi fra solvarmeanlegg eller annen fornybar energikilde. De kan bidra til å øke energieffektiviteten i et varmesystem og sikre en stabil og pålitelig forsyning av varmtvann i bygninger.

• Hva går energimerkingen ut på?

  Energimerking er en ordning som brukes for å opplyse om bygningens energieffektivitet. Formålet med energimerkingen er å øke bevisstheten om energiforbruk og effektivitet, slik at eiere, kjøpere, leietakere eller andre interessenter kan ta gode beslutninger når det gjelder bygningens energibruk og kostnader. Energimerkingen gir også informasjon om mulige energieffektiviseringstiltak som kan redusere energiforbruket og forbedre bygningens energieffektivitet.

  Energimerkingen er presentert som en skala fra A til G, der A representerer de mest energieffektive bygningene, mens G representerer de minst effektive. Energimerkingen vurderes opp mot energikravene i byggeforskriftene.
  For å kunne utføre en energimerking av en bygning, må det utføres en grundig vurdering som inkluderer en inspeksjon av bygningen og en gjennomgang av bygningens tekniske installasjoner, som oppvarmingssystem, ventilasjon og belysning.

  Energimerking av bygninger er obligatorisk for enkelte bygningstyper i de fleste europeiske land og er vanligvis påkrevd når en bygning selges, leies ut eller ved større renoveringer. Energimerkingen kan også være nyttig for å oppfylle lover og forskrifter om energieffektivitet, og for å bidra til å redusere klimagassutslippene.

  Energimerking er obligatorisk ved salg eller utleie av alle typer næringsbygg. I tillegg skal alle næringsbygg over 1000 kvm ha en gyldig energiattest. Det er eier av bygget som har ansvaret for å gjennomføre energimerkingen.